Fjernvarme og fjernkjøling er urbane, sirkulære energisystem som gir få naturinngrep, lite utslipp og liten ressursbruk totalt sett. Det er flere årsaker til dette.
Frigjør energi
For det første bidrar fjernvarme og -kjøling, altså Urban Energi, til redusert belastning av primærenergiressursene på kloden, som du kan lese mer om her.
Kollektiv løsning
For det andre bidrar Urban Energi til mer effektiv distribusjon og bruk av energi i byer og tettbygde strøk fordi bygninger kan utnytte felles, sirkulær infrastruktur. Den viktigste gevinsten med slike kollektive systemer er at de er energi- og ressursbesparende der det bor mange nok mennesker. Større bygg i sentrum bindes sammen i et system med felles varmesentral, i stedet for at hvert enkelt bygg har sin individuelle varmesentral. Dette bidrar både redusert materialbruk og redusert drift og vedlikehold, og vil ofte føre til redusert energitap, fordi energiflyten i et kollektivt system kan driftes mer effektivt enn summen av mange individuelle anlegg. Redusert materialbruk, optimalisert drift og redusert energitap bidrar i sin tur til reduserte miljøutslipp.
Reduserer klimagassutslipp
For det tredje bidrar bruk av urban varmeenergi til å fase ut fossil energi. De fleste av de eksisterende byggene som kobler seg til fjernvarmenettene i Norge har tradisjonelt vært større bygg med oljefyr i kjelleren. Dette betyr at fjernvarme i stor grad har bidratt til å erstatte fossil fyringsolje i Norge. Enova anslo i 2011 at halvparten av all fjernvarme støttet av Enova inntil da hadde erstattet oljefyr. Legger vi det regnestykket til grunn og tar utgangspunkt i fjernvarmeproduksjonen i 2018, to år før oljefyrforbudet trådte i kraft, vil det bety at fjernvarme har bidratt til å fase ut ca. 3 milliarder kilowattimer oljefyr i Norge, og redusert norske klimagassutslipp (målt i CO2-ekvivalenter) med 975 000 tonn i året, inkludert utslippet fra egen fossil spisslast (se avsnitt under). Dette gjør fjernvarme til det hittil største og viktigste klimatiltaket i byggsektoren fram mot innføringen av forbudet mot bruk av mineralolje til oppvarming, som altså trådte i kraft 1. januar 2020.
Fra 2022 ble oljefyrforbudet utvidet til også å gjelde bruk av mineralolje til varme også på landets byggeplasser.
For kunder med oljefyr som har byttet til fjernvarme er det ikke bare utslippene som har gått ned, men også kostnadene. Som her i Ålesund:
Samtidig som oljebruken har stupt i oppvarmingsmarkedet, har presset på kraftnettet økt i takt med øvrig elektrifisering. Dermed øker også markedet for konvertering fra elektrisk oppvarming til fjernvarme i byene, for å få plass til for eksempel elbil-ladere i lokale strømnett uten at nettet må forsterkes.
Fjernvarme kan også erstatte olje- og gassbruk til byggvarme på byggeplasser, varmebruk i industrien eller varmebehov på cruiseskip ved kai. Dette er markeder som er i vekst, i takt med det grønne skiftet.
Grunnlasten i fjernvarmen rundt omkring i Norge er basert på fornybar energi. De kaldeste dagene om vinteren er det gjerne behov for ekstra effekt i tillegg til grunnlasten. Dette kalles spisslast. Tradisjonelt har gjerne spisslasten vært basert på fossil olje eller gass, noe som bidrar til norske klimautslipp. Mange fjernvarmeanlegg har imidlertid kvittet seg med den forssile spisslasten og bruker fossil energi utelukkende til å dekke beredskapssituasjoner, som anlegg med konsesjon er lovpålagt. I dag utgjør samlet bruk av fossil spisslast og lovpålagt beredskap under 4 prosent av energien brukt i norsk fjernvarme.
Fjernvarmeselskapene har som nevnt kommet langt i å erstatte den fossile spisslasten med fornybar spisslast og mange anlegg klarer seg nå uten fossile kilder i normalår. Utfordringen er stabil tilgang på fornybare alternativer når det trengs som mest. Alternativene som i størst grad brukes, er bioenergiløsninger som pellets/trepulver, biooljer og biogass. I takt med at disse eller andre alternative spisslastløsninger blir tilgjengelige, vil fjernvarmeselskapene konvertere fra fossile til fornybare spisslastløsninger.
Oppdatert statistikk på fossilandel og hvilke energikilder fjernvarmen bruker fra sted til sted finner du på fjernkontrollen.no
Reduserer lokale miljøutslipp
En fjerde viktig miljøeffekt av urban, sirkulær energinfrastruktur er reduksjon av lokale utslipp. Dette er en av de viktigste årsakene til at norske kommuner bygger legger til rette for slik felles infrastrukur i tettbygde strøk. Fjernvarme og fjernkjøling er ikke en energikilde, men en CO2-nøytral energibærer, som leverer energi i form av varmt eller kaldt vann til til kunden og fjerner alle utslipp der. Utslippene fra produksjonen av energien er avhengig av hvilke kilder den er basert på. Utnyttelse av spillvarme, varmepumper eller elektrisitet gir ikke lokale utslipp, mens forbrenning av fornybar bioenergi til varme er underlagt strenge krav til renseteknologi. Å samle forbrenning av bioenergi i ett fjernvarmeanlegg gir mindre lokal spredning og lavere lokale utslipp enn hvis en rekke bygningsinterne anlegg brenner samme brensel.
Urban Energi er som kollektivtransport; smart og miljøvennlig i tettbygde strøk og mindre egnet i spredtbygde strøk. Fjernvarme har spilt en betydelig rolle i den utfasingen av oljefyr som har skjedd i Norge de siste årene. I tiden framover, hvor elektrifiseringen av mange sektorer vil kreve stor plass i kraftnettet, vil fjernvarme og -kjøleløsninger i større grad være et alternativ til elektrisk oppvarming/kjøling fra kraftnettet eller andre, enkeltstående løsninger. |