Fremtidsrettet

Fjernvarme og -kjøling er energifleksibel infrastruktur. Med fleksibilitet mener vi evnen til å kunne velge mellom ulike energikilder og teknologier. Slike urbane energisystemer tilbyr fleksibilitet til energisystemet på flere måter:

For det første gir det byen eller tettstedet en slags termisk energihub med lav terskel for innfasing av nye fornybare energikilderr. Uansett hvilke energikilder det blir mest overskudd av eller mest miljøvennlig å bruke i fremtiden, vil alle klare å varme opp (eller kjøle) vann. Dette betyr at fjernvarmeanleggene kan samspille forskjellige fornybare energikilder som solvarme og omgivelsesvarme (fra kloakk, sjø, berg, jord ved varmepumpeteknologi) med elektrisitet, biobrensel og forskjelige spillvarmekilder fra industrien. Samlet sett, over året, blir flere typer fornybar energi tatt i bruk i et smart system med stabil leveranse til kundene.

For det andre er de urbane energisystemene en fleksibel kraftkunde, som bruker elektrisk kraft når det er overskudd og avstår fra forbruk av elektrisk kraft når den er i underskudd. Det gir fleksibilitet i kraftsystemet. Når samfunnet frem mot 2030 skal fase inn store mengder uregulerbar strømproduksjon (vindturbiner, solceller og elvekraft) i kraftsystemet, kombinert med at byene bare fortsetter å vokse, blir behovet for ny fleksibilitet som kan stabilisere svingningene i kraftsystemet bare viktigere og viktigere. Offentlige myndigheter, og ikke minst ENOVA, legger stor vekt fjernvarmesystemers betydning som stabilisator for kraftsystemet og som effektleverandør i byene. Det bidrar både til et billigere kraftnett og redusert risiko for rasjonering og strømkriser som resultat.

For det tredje ved å bidrar urbane energisystemer til fleksible oppvarmingssystemer i bygg, som gir forbrukeren fleksibilitet.. Et fleksibelt (vannbårent eller luftbårent) oppvarmingssystem kan hente varme fra alle slags typer fornybar forsyning - fra fjernvarme, elektrisitet, bioenergi, varmepumper, solenergi eller hva det skulle være. Energifleksible oppvarmingsystemer i bygningene er en viktig investering for å unngå at forbrukere er bundet til en energibærer gjennom bygningsmassens lange levetid.

For det fjerde bidrar urbane energisystemer til å tilrettelegge for fremtidige teknologier. Dagens fjernvarme- og kjølenett vil bestå om 100 år. Det er vanskelig å vite hvilke energikilder vi vil ha størst overskudd og størst underskudd av da. Ingen vet eksakt hvilke nye energibehov som vil oppstå, og hvilke som vil opphøre. I et slikt perspektiv er det smart og fremtidsrettet å bygge systemer som er fleksible med hensyn til valg av energikilder og energiteknologier.  Hvis fremtiden fører til teknologiutvikling for smartere, mer miljøvennlige og mindre arealkrevende løsninger for varmeproduksjon, kan det gjøres på input-siden i det urbane energisystemet i stedet for å gjøre det i hvert eneste bygg. Det gir byen teknologifleksibilitet.

Akershus Energipark på Lillestrøm er et eksempel på et energifleksibelt fjernvarmeanlegg.
  

Illustrasjonen over viser hvordan biprodukter fra skogbruket, omgivelsesvarme hentet opp med varmepumper, gass fra et gammelt søppeldeponi, solvarme og bioolje integreres i det urbane energisystemet på Lillestrøm. Anlegget heter Akershus EnergiPark, og produserer i tillegg til varme også hydrogen til transportsektoren og varmepumpebasert kjøling i sentrum av byen.  Anlegget kan spare på biobrenselet når det er mye sol, og sette alle enhetene i full produksjon når det er stort oppvarmingsbehov, de kaldeste dagene på vinteren. Hvis etterspørselen etter biomasse blir stor, slik at dette ikke lenger er et overskuddsprodukt fra skogbruket, kan Akershus EnergiPark investere i energibrønner, og erstatte dagens bruk av biomasse med geovarme. Dette er energifleksibilitet i praksis. Et slikt samspill mellom fornybare energiressurser og overskuddsenergi klarer man ikke å få til i små anlegg i fyrrommet i det enkelte bygg.  Energifleksibilitet på i et slikt omfang vi ser her, forutsetter større, industrielle anlegg.

Energifleksibilitet er en stor styrke for et samfunn. Det er god samfunnsøkonomi å etablere en infrastruktur som kan endre bruken av energikilder over tid, tilpasset til det lokale ressursgrunnlaget, klimaendringene, klimapolitikken, hensyn til miljø og utslipp og utviklingen av ny teknologi.

En godt utbygd infrastruktur for fjernvarme skaper også en lavere terskel for å øke energifleksibiliteten i eksisterende bygningsmasse, gjennom konvertering fra direktevirkende elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming.