Energieffektiv

Urban Energi handler om å unytte energiressurser som er til overs i samfunnet, og som ellers ville gått til spille, og distribuere dem som enten fjernvarme eller fjernkjøling. Dette omtales også som sirkulær energi.

Energien blir til overs som følge av en annen prosess eller aktivitet, for eksempel skogbruk, industriproduksjon eller avfallsbehandling. Jo bedre et fjernvarmeselskap lykkes i å ta i bruk slik overskuddsenergi, jo mer bidrar fjernvarmen til redusert energitap i samfunnet, og til redusert bruk av primære energiressurser. Redusert bruk av såkalt primærenergi gir reduserte utslipp og reduserte naturinngrep.

Urban Energi er også navnet på Norges største møteplass for næringen, som arrangeres hver høst i Oslo.

Fjernvarmeselskaper er nesten alltid etablert fordi det finnes overskuddsenergi som kan utnyttes i et lokalsamfunn. På nettstedet fjernkontrollen.no kan du se mangfoldet av energikilder som ble brukt forrige år.
 

Biobrensel brukt i fjernvarme er i stor grad biprodukter fra skogbruk, trelast, treforedling og landbruk. Hva slags biobrensel som er til overs varierer fra sted til sted. Eksempelvis kan et fjernvarmeanlegg som ligger nær en fabrikk som produserer mel eller gryn, bruke kornavrens til brensel. Et annet fjernvarmeanlegg kan bruke grener og topper (GROT) som er til overs fra skogbruket. Et tredje kan bruke rivningsvirke.

Der det er etablert industri kan et fjernvarmeanlegg benytte overskuddsenergi fra industriprosessene. Dette er energi som ellers ville blitt sluppet ut i omgivelsene. I Norge bruker fjernvarmeselskap overskuddsvarme fra smelteverk og metallurgisk industri.

I Europa, der det er mer vanlig med gasskraft og kullkraft, lages det mye fjernvarme av overskuddsvarmen fra kraftproduksjonen. Slik bruk av spillvarme kalles kraftvarme, eller CHP (Combined Heat and Power). I Norge er kraftvarme mindre vanlig, fordi vi har svært lite termisk kraftproduksjon.

Avfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes må sendes til avfallsforbenningsanlegg for sluttbehandling (destruksjon), en prosess som avgir store mengder overskuddsvarme. Denne avfallsvarmen står i dag for om lag en halvparten av den nasjonale varmeproduksjonen, stort sett utelukkende i åtte (store) byene. Gjevinning av overskuddsvarme fra avfallsforbrenning i Norge bygger på prinsippene i «avfallshierarkiet».

Illustrasjonen over, som Avfall Norge har laget, viser avfallshierarkiet som en trakt, og prinsippene i avfallshierarkiet og i norsk avfallspolitikk er at så mye som mulig av det som blir avfall skal fanges opp så høyt som mulig i dette hierarkiet, slik at det blir minimale mengder avfall igjen som må brennes eller legges på søppelfylling/deponi. Dagens avfallshåndtering klarer likevel ikke å fange opp alt avfallet i øvre del av «trakten». For de avfallsmengdene som ikke fanges opp i øvre halvdel, og må brennes, stiller avfallspolitikken i Norge krav om at minst 50 % av energien i avfallet hentes ut og blir brukt til nyttige formål. Dette kalles ofte energigjenvinning, og utnyttelse av den gjenvunnede energien er det ofte fjernvarmeselskaper som står for. Fjernvarme er altså en del av en sammensatt virkemiddelpakke som brukes for å sikre at vi kaster så lite avfall som mulig - og at mest mulig av avfallet blir material- eller energigjenvunnet. I 2022 ble rund 80 % prosent av overskuddsenergien fra avfallsforbrenning utnyttet i fjernvarmeanlegg.

En tredje type overskuddsvarme som er mye brukt til fjernvarme kommer fra jord, berggrunn, sjø, hav eller kloakk. Mange fjernvarmeselskaper i Norge er etablert i områder der de effektivt kan hente ut slik overskuddsvarme fra omgivelsene, og løfte den til et temperaturnivå der den kan være til nytte ved hjelp av varmepumpeteknologi. Næringen jobber løpende med investeringer og tilpasninger for å kunne utnytte flere slike typer omgivelsesvarme med lavere temperaturer, som for eksempel spillvarme fra storskala datasentre (det første ble knyttet til fjernvarmenettet i Oslo i 2022). I dag går mye lavtemperaturvarme fra industri og bygg til spille.

Den fjerde hovedkilden til fjernvarme i Norge er elektrisitet, men den utnyttes på en systemsmart måte. Bruk av elektrisitet til oppvarming indirekte gjennom fjernvarme øker fleksibiliteten i det kraftdominerte, norske energisystemet, siden prissvingninger i kraftmarkedet kan utnyttes. I perioder med overskudd av elektrisitet i energisystemet, som gir lave kraftpriser, vil bruken av elektrisitet i fjernvarmeproduksjonen stige. Tilsvarende vil bruken av elektrisitet i fjernvarmeproduksjonen synke ved knappet på kraft i markedet og høye kraftpriser. En fjernvarmebedrift vil da bruke andre kilder i produksjonen. Slik bidrar fjernvarmen til å jevne ut effekttoppene i kraftsystemet - og det er derfor vi omtaler bruk av elektrisitet i fjernvarmen som fleksibel.

Det aller meste av elektrisiteten som brukes i fjernvarme er på utkoblbare tariffer, noe som betyr at kjeler som bruker elektrisitet kan stenges ned på kort varsel ved knapphetssituasjoner i kraftnettet. På denne måten fungerer fjernvarmens bruk av elektrisitet som et (effekt)batteri for kraftnettet, noe som gjør at det kan bygges mindre kraftnett enn det ellers ville ha blitt gjort. I takt med økt elektrifisering kan denne fleksible bruken av elektrisitet i fjernvarmen gi milliardbesparelser i kraftnettet.