Ideen om å produsere og distribuere varme basert på varmt vann og damp i byer kan føres helt tilbake til 1622, da nederlenderen Cornelius Drebbel foreslo et fjernvarmesystem basert på ferskvannsleveranse i London. Drebbel var muligens inspirert av hvordan den lille byen Chaude Aigues helt sør i Frankrike allerede i flere århundreder hadde distribuert vann fra en naturlig varmekilde til oppvarming av hus gjennom åpne grøfter i en fjellstruktur. I romerske bad hadde også varmtvann blitt distribuert som varmekilde i århundreder.
Drebbel foreslo sitt fjernvarmesystem for å begrense luftforurensningen fra kullfyrte ovner i byen. Drebble fikk ikke gjennomslag for sin idé og ble senere mer kjent for blant annet å ha bygget verdens første undervannsbåt.
Utover 1700-tallet begynte små og store løsninger med distribusjon av varmt vann eller varme å dukke opp flere steder i Europa. I USA kan fjernvarmehistorien føres helt tilbake til slutten av det 18. århundret, da blant andre Benjamin Franklin solgte varme til flere bygg i Philadelphia.
Nesten 100 år etter, i 1877, designet Birdsill Holley det første kommersielle fjernvarmesystemet, basert på damp i Lockport, New York. Og i 1887 var 20 fjernvarmesystemer i USA etablert, ko-generering og fjernkjøling ble introdusert så tidlig som i 1890. I Russland ble det første gravitasjonsvarmeverket etablert I 1832.
Den videre utviklingen av fjernvarme kan deles inn i fire "generasjoner". Mer om det kan du lese om under fjerdegenerasjons fjernvarme.
I Norge ble det første varmekraftverket bygget i Oslo i 1936. Verket skulle sammen med annen eksisterende elektrisitet forsyne Oslo sentrum med strøm i overskuelig fremtid. Ved oppstarten var det installert tre dampkjeler hver på 40 MW med turbin. For å produsere strøm måtte de kjøle ned dampen, og det ble gjort med vann fra Pipervika. Men et varmekraftverk på den tiden hadde en virkningsgrad på bare 25 prosent, og noen kom på ideen med å utnytte overskuddsvarmen til fjernvarme. Da blir virkningsgraden 90–95 prosent, dersom du utnytter all kondensvarmen.
Blant de første som fikk fjernvarme fra varmesentralen i Prestegata, var Rådhuset, som ble offisielt åpnet i 1950. Omtrent samtidig med Rådhuset fikk også Nationaltheatret og noen av husene i Vika fjernvarme.
Selve begrepet fjernvarme var likevel stort sett fraværende i Norge til 1980-tallet. Til sammenligning hadde Sverige da allerede satset stort på fjernvarmesystemer i byene, spesielt etter ojekrisen i 1973 da oljeprisene gikk i været. I Norge hadde svaret vært å satse på direktevirkende elektrisk oppvarming. Først 8. september 1981 ble Norsk Fjernvarmeforening stiftet, på initiativ fra VVS-bransjen. På andre halvdel av 80-tallet organiserte også Norges Energiverksforbund (nåværende Fornybar Norge) en egen gruppe for fjernvarmeprodusenter. Fra 1991 ble de to slått sammen til én organisasjon, som i dag går under navnet Norsk Fjernvarme.
Kilder:
District Energy trends, Issues and Opportunities, The World Bank Technical Paper No. 493
Encyclopedia.com: District heating-and cooling
Norsk Fjernvarmeforening - Jubileumshefte 1981-2001