Den første generasjonen fjernvarmeanlegg ble bygget i USA i 1880-årene, og brukte vanndamp som energibærer. I dag er dette en utdatert løsning, både på grunn av store varmetap og av sikkerhetshensyn.
Andregenerasjons fjernvarme ble bygget ut i perioden 1930-1970, og baserte seg på vann på under trykk som energibærer, typisk over 100 grader, men i flytende form på grunn av trykket.
Utbyggingen av tredjegenerasjons fjernvarme startet for fullt på 1980-tallet, og dette var systemer med vann på typisk 80 grader under trykk som energibærer. Det er i denne perioden det meste av fjernvarmeutbyggingen i Norge startet. I motsetning til systemer i mange andre land, ble den norske fjernvarmen bygget ut uten fossil grunnlast, men basert på forskjellige spillvarmekilder, bioenergi og varmepumper.
Fjerdegenerasjons fjernvarme er de nye systemene som utvikles i dag, tilpasset energigjerrige bygg og behovet for smarte varmenett. De viktigste endringene i forhold til tredjegenerasjons-systemene er at energibæreren vann holder så lave temperaturer som 40-50 grader. Dette bidrar både til redusert tap i overføringsnettet, og til at det er enklere å koble inn "svake" nye fornybare energikilder inn på produksjonssiden, for eksempel overskuddsvarme fra bygg, overskuddsvarme fra fjernkjøleanlegget, solvarme, jordvarme og så videre.
En utfordring for den nye generasjonen fjernvarme er å tilpasse denne infrastrukturen til kombinasjonen av eldre bygg og nye energigjerrige bygg. For å få til dette ser man for seg en kombinasjon av gamle og nye fjernvarmenett. I tillegg ser man for seg systemer med lavtemperaturnett, men med ekstra varmeleveranser med høyere temperaturer til gamle bygg deler av året.
En annen utfordring er å unngå utbredelse av legionellesmitte i vannet, siden dette nå skal sirkulere i systemet med temperaturer på under 50 grader. I dag jobbes det med ulike former for rensing av vannet, for å unngå legionellasmitte. I tillegg ser man på hvordan vannet sirkulerer i systemet, og mengden vann i rørene.
Fjerdegenerasjons fjernvarmesystemer designes for å kommunisere med passivbygg, nullbygg og plussbygg. Konseptet vil redusere varmetapene i systemet. I tillegg tilbyr lavtemperatur varmesystemer en lav økonomisk og teknologisk terskel for introduksjon av nye fornybarteknologier i markedet. Og, ikke minst: Samspill mellom kraftsystemet, tredje- og fjerdegenerasjons fjernvarme er avgjørende for å ivaretar hensynet til forsyningssikkerhet og fleksibilitet i den fossilfrie energiforsyningen i fremtiden.
Her kan du se og høre mer om hvordan fjerdegenerasjons fjernvarme vil være i en europeisk kontekst:
Mer informasjon finner du på: www.4dh.dk
Del på Facebook
Del på Twitter
