Energikilder

Norsk Fjernvarme samler hvert år inn statistiske data fra norske fjernvarmeselskaper, som også sender detaljerte data til SSBs fjernvarmestatistikk. Hvis man slår sammen energikildene til alle Norges fjernvarmeselskaper, får man en nasjonal energimiks, som viser størrelsesforholdet mellom ulike energikilder i norske fjernvarmeanlegg.
 
Ingen enkelte fjernvarmeanlegg har en energimiks tilsvarende det nasjonale snittet (under), ettersom fjernvarmen alltid er basert på en lokal grunnlastkilde - og det varierer fra sted til sted hvilke kilder som utnyttes. De fleste fjernvarmeanlegg bruker enten biobrensel, varmepumper, eller overskuddsvarme fra avfallsforbrenning eller industri som grunnlast. Store anlegg kombinerer flere ulike energikilder enn mindre anlegg. Men alle har alltid flere enn én energikilde tilgjengelig. 

På Norsk Fjernvarmes statistikknettsted, kalt fjernkontrollen.no, vises lokale energimikser fra anlegg over hele landet fram. Der kan du få detaljert informasjon om energimiksen per selskap og på hvert sted. Nettstedet inneholder statistikk for energikilder brukt både til fjernvarme og fjernkjøling.

Dette var fordelingen av energikilder brukt i fjernvarmen siste år (klikk gjerne i kakediagrammet for å se hovedkategoriene brutt ned på de forskjellige energikildene):

Den største kategorien, gjenvunnet varme, består av overskuddsvarme fra avfallsforbrenning og industri. Dette er altså energi som hadde gått til spille hvis ikke den hadde blitt tatt vare på av fjernvarmen. Spillvarme regnes som en CO2-nøytral energikilde og bruken av den kalles gjerne sirkulær energi, ettersom energien som ellers ville gått tapt, føres tilbake til samfunnet i et fjernvarmesystem.

Slik forklarer Lyse Neo hvordan overskuddsvarme fra avfall utnyttes i Stavanger:

 

Nest største energikategori er bioenergi, som omfatter alt av faste biobrensler og bio-olje. Bruken av det sistnevnte er økt de siste årene, ettersom stadig flere anlegg erstatter fossil spisslast om vinteren med fornybar bio. Det meste av de faste biobrenslene er biomaterialer som blir til overs ved skogsproduksjon, annen flis og returtre, samt pellets. Alt biomateriale regnes som fornybar energi.

Det brukes en del elektrisitet i fjernvarmen i form av el-kjeler. De aller fleste selskapene har elkjeler på utkoblebare tariffer - det vil si at de kan kobles ut på kort varsel av nettselskapet hvis det er knapphet på el i nettet - ettersom fjernvarmen kan koble inn andre energikilder isteden.Bruken av elkjelene styres også av pris, opp mot kostnadene ved de andre energikildene det aktuelle fjernvarmenettet har. Elkjelene brukes dermed nærmest utelukkende når strømprisene er lave og Norge har overskudd av fornybar elektrisitet, mens de brukes ikke når prisene er høye og Norge har behov for å importere kraft fra våre naboland. Slik sett er bruken av elektrisitet til fjernvarme fleksibel.

Omgivelsesvarme er en viktig del av fjernvarmen i Norge. Denne varmen hentes fra fjordvann, kloakkvann eller fra grunnen - ved hjelp av storskala, effektive varmepumper. Men varmepumper kan også utnyttes til å hente overskuddsvarme fra bygg eller industri, for eksempel storskala datasentre, hvor servere produserer store mengder varme hele året. 
I tillegg kan sol, en annen type omgivelsesvarme, brukes i stor skala til fjernvarme ved bruk av såkalte solfangere. I et solfangeranlegg varmer solstrålene vann (eller annet varmemedie) som sirkulerer i rør satt sammen i paneler. Foreløpig er det ett stort solfangeranlegg av denne typen i Norge, men det jobbes med flere konsepter for solfangeranlegg i fjernvarmen i Norge.

Her kan du lære mer om solfangeranlegget i Akershus EnergiPark, som feiert sitt tiårsjubileum i 2023:
 

Fossil olje- og gass er tradisjonelt brukt som spisslast i fjernvarmeanlegg i Norge, altså til bruk når varmebehovet er stort vinterstid. I dag har de fleste fjernvarmeanleggene faset ut eller redusert sterkt behovet for fosssile energikilder. I takt med dette har fossilandelen i den nasjonale fjernvarmemiksen stupt de siste årene. NVE pålegger samtidig fjernvarmeselskapene å ha beredskap tilgjengelig hvis den normale grunn- og spisslastproduksjonen skulle falle ut. Dette er på linje med annen type beredskap samfunnsinsitusjoner er pålagt å ha i tilfelle krisesituasjoner.

Norske fjernvarmebedrifter har jobbet målbevisst for å utelukkende bruke CO2-nøytrale og fornybare energikilder til grunnlast og spisslast i normalår. De aller fleste selskapene er der i dag.

Innen fjernkjøling utnyttes flere av de samme kildene - men da til kjøleproduksjon. Leveranse av varme kan i seg selv bidra til kjøleproduksjon hos kunden, gjennom absorpsjonskjøling eller sorptiv kjøling. I tillegg kan den "kalde siden" varmepumper utnyttes til fjernkjøling.

Men fjernkjøling kan også produseres uavhengig av varmeproduksjon. Strøm kan brukes i rene kjølemaskiner, men det aller mest energieffektive er å hente kaldt vann fra norske fjorder til bruk i kjølenettverk, slik som det for eksempel gjøres i Bergen: