Samlet innstilling
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024 med forslag til en avgift på alt restavfall, også det som sendes ut av landet», lød forslaget.I høringsrunden har det vært massiv støtte til forslaget, med unntak av Norsk Industri. NHO-foreningen begrunnet dette med at de mener det må være likest mulig konkurransevilkår mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige anlegg.
Finanskomiteen har i sin innstilling, langt på vei støttet SVs forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere dagens avgift på avfallsforbrenning og hvordan sikre likere konkurransevilkår mellom norske og utenlandske anlegg, utrede hvordan prising av avfall mest mulig effektivt kan bidra til å redusere globale utslipp, utrede konsekvensene for fjernvarme, resirkulering, utslippsreduserende tiltak ved forbrenningsanlegg i Norge, samt kostnader for forbrukerne, og komme tilbake til Stortinget senest i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025», heter det i innstillingen.
Svenskesuget
– Det er utrolig viktig at Stortinget har nå har ryddet i denne saken, slik at politikerne kan gjøre bedre grep for å opprettholde muligheten til å destruere eget avfall og videre utnytte overskuddsenergien. Vi er utrolig glade for at SV valgte å ta denne saken til Stortinget, sier næringspolitisk seniorrådgiver Oda Therese Gipling i Norsk Fjernvarme.Det er en samlet komité som stiller seg bak innstillingen. Det innebærer at også regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gitt sin tilslutning til forslaget.
Komiteen viser, som flere av høringsinstansene til at avgiftens effekt svekkes av at svenske forbrenningsanlegg har lavere priser enn de norske.
«Dette bl.a. fordi det er stor overkapasitet i det svenske fjernvarmemarkedet, men også andre faktorer spiller inn. Derfor er svenske forbrenningsanlegg prissettere i markedet og det er vanskelig for norske forbrenningsanlegg å velte avgiften videre over på sine kunder. Komiteen viser til at manglende mulighet til å prise tjenesten på en måte som påvirker leveransene til forbrenning kan føre til svekket måloppnåelse. Komiteen er opptatt av at klima- og miljøavgifter som ilegges varer eller tjenester faktisk bidrar til å nå klima- og miljømålene som er satt», skriver Finanskomiteen.
Kutt i revidert?
Da avgiften ble foreslått av Solberg-regjeringen, var både Arbeiderpartiet og Senterpartiet imot. Men Støre-regjeringen valgte å videreføre avgiften i sitt første statsbudsjett i 2022. Fra nyttår økte avgiften kraftig fra 476 til 882 kroner per tonn fossilt CO2 som slippes ut fra forbrenningsanleggene. Samtidig ble det innført en differensiert avgift, slik at kvotepliktige anlegg slipper med å betale 176 kroner per tonn utslipp.Fremskrittspartiet har i sine alternative forslag til statsbudsjett for 2021, 2022 og 2024 fjernet avgiften. Partiet har også vært motstandere av å øke avgiften i 2023 og 2024.
– Dette er en selvfølgelig en utredning som regjeringen burde satt i gang av egen maskin, når det var snakk om en økning på 85,3%, men det hjelper når Stortinget følger med i timen, sier Gipling.
Hun mener regjeringen allerede i revidert nasjonalbudsjett bør reversere avgiften til fjorårets nivå, i påvente av utredningen.
(Foto: Oda Therese Gipling, Norsk Fjernvarme, og Birgit Oline Kjerstad, SV)
Del på Facebook
Del på Twitter
