Den samlede fjernvarmeproduksjonen i Norge var 7,1 milliarder kilowattimer (TWh) i 2022, viser SSBs fjernvarmestatistikk, som ble lagt fram fredag. Det er en liten nedgang fra rekordåret 2021, da 7,5 TWh ble produsert, men likevel den nest høyeste produksjonen noensinne.
– Den lille nedgangen skyldes først og fremst at 2022 var et varmt år, mens året før var svært kaldt, for den underliggende veksten i selskapene er god, sier daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme.
Leveransen av fjernkjøling falt svakt i samme periode fra 190 til 184 millioner kilowattimer (GWh).
Mener produksjonen kan dobles
Økende oppmerksomheten rundt kapasitetsproblemer i kraftnettet kombinert med mangel på ny strømproduksjon gjør at fjernvarmen bør kunne øke betydelig framover.
– Energikommisjonen har anslått en økning på 2-4 TWh innen 2030, men potensialet er mye større. Barrieren er først og fremst et oppvarmingsmarked hvor flertallet av bygningene bare kan bruke strøm til oppvarming, sier Tomren-Berg.
– Årlig bruker norske bygninger over 50 TWh strøm til varme. En stor del av dette varmebehovet kunne blitt forsynt av fjernvarme, påpeker Norsk Fjernvarme-sjefen, og trekker fram Oslo som eksempel. Der har Hafslund Oslo Celsio kartlagt aktuelle bygninger som ligger i umiddelbar nærhet av fjernvarmerør, men som bare kan bruke strøm til oppvarming.
– Kartleggingen i Oslo viser et potensial på nesten 2 TWh i den eksisterende bygningsmassen, sier Tomren-Berg.
Til sammenligning produserte Celsio 1,8 TWh fjernvarme i fjor.
– Andre selskaper er nå i gang med å kartlegge sine byer. Det er grunn til å tro at markedet er lignende som i Oslo. Hvis myndighetene legger til rette for det, kan konvertering av oppvarming fra strøm til varme i bygninger i fjernvarmebyer frigjøre både kapasitet og strøm som er sårt tiltrengt andre steder, sier Tomren-Berg.
Basert på overskuddsenergi
Samtidig som den nasjonale SSB-statistikken ble tilgjengelig fredag, oppdaterte Norsk Fjernvarme sitt nettsted fjernkontrollen.no. Der kan kunder og andre interesserte se hvilke energikilder som brukes til fjernvarme og fjernkjøling forskjellige steder i landet.
– Det er stort variasjon i hvilke typer energikilder som benyttes til fjernvarme fra sted til sted, men det er alltid forskjellige former for overskuddsenergi som utnyttes. Fra skogen, industrien, næringsvirksomhet eller omgivelsene, sier Tomren-Berg.
Han oppfordrer alle fjernvarmekunder til å klikke seg inn på fjernkontrollen.no og sjekke hvor fjernvarmen deres kommer fra.
– Der ligger det masse informasjon på detaljert nivå om energikildebruken. Vi vil også innen utgangen av mai lansere en utslippskalkulator på fjernkontrollen.no, hvor kunder i anleggene enkelt kan få tilgang til utslippsfaktorer for den lokale fjernvarmen de bruker, sier Tomren-Berg.
Høye priser gir mindre strømbruk
På grunn av generelt økte energipriser, økte også fjernvarmeprisen til kundene i snitt med 9 prosent i 2022, men var fortsatt lavere enn strømprisen.
I konsesjonsområder hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt, skal ikke fjernvarmen være dyrere enn strøm. I 2022 ble i tillegg fjernvarmeselskapene pålagt ikke å være dyrere enn kompensert strømpris for husholdningskunder
– Det er verd å merke seg at mens staten betaler ut milliarder i støtte til husholdningene for å bruke strøm til varme, blir fjernvarmeselskapene pålagt å sette ned prisen. For selskap som for eksempel kjøper strøm til markedspris til sine varmepumper og må selge til kompensert strømpris er dette krevende, sier Tomren-Berg.
De høye elektrisitetsprisene førte samtidig til nedgang av fjernvarmens egen bruk av elektrisitet i produksjonen i 2022.
– Mange selskaper bruker el-kjeler til fjernvarmeproduksjon når prisene er lave, men går over på andre kilder når prisene er høye. På denne måten bidrar fjernvarmen positivt til forsyningen av strøm i norske byer, sier Tomren-Berg.
Del på Facebook
Del på Twitter
