Høringsuttalelse fra Norsk Fjernvarme. Om endringer i energiloven

Vi viser til høringsbrev av 18. juni 2007 vedrørende forslag til endring av energiloven for å inkludere regler om energimerking av bygninger, som ledd i arbeidet med gjennomføringen av EU-direktiv 2002/91/EF om bygningers energiytelse.

Last ned høringsuttalelsen (word)

Norsk Fjernvarme støtter endringer i energiloven slik at den også skal omfatte energibruk. En energiattest kan være et effektivt styringsmiddel for å oppnå Norges mål innen forsyningssikkerhet og klima, og samtidig gi økt konkurransekraft. Vi er imidlertid sterkt kritiske det foreliggende forslaget til energitilstand i bygg.

Lovforslaget gjenspeiler ikke hensikten i departementets egen målbeskrivelse, og heller ikke ift EU-direktivet. Det vil ikke gi utbyggere og boligeiere ”grunnleggende informasjon om energitilstanden til bygningen”, og det vil direkte motvirke regjeringens miljø- og energipolitiske målsetninger. Dette forslaget er ikke brukbart som et energi- og boligpolitisk styringsinstrument.

Norsk Fjernvarme mener at Energieffektivitet må defineres som redusert forbruk av primærenergi eller vektet levert energi pr kvm, og ikke som redusert netto energi, som i forslaget.

En indikator for CO2-utslipp bør innføres i energimerkeordningen.

Alle mulighetene for energieffektivisering av bygget bør fremgå i tall i energimerket.

Generelt

Begrunnelsen for å innføre en energiattest er at det finnes store muligheter for å redusere miljøbelastningen i hvert land, og samtidig redusere importert energi. I tillegg skal man finne frem til tiltak som er bedriftsøkonomisk og privatøkonomisk lønnsomme. Dessverre fremgår ikke dette klart nok i høringsnotatet, og dermed kan det føre til at hele ordningen mislykkes, og oppfattes kun som masse administrativt arbeid for bygg- og boligeiere. Mangel på kunnskap og oppmerksomhet om energibruk er en sentral barriere for energiomlegging i bygg, ref. Norsk Bioenergiforenings Barrierestudie 2007.

 

Norsk Fjernvarme vil påpeke at lovforslagets utforming av energimerkene går imot både den politiske viljen fra regjering og stortinget, og samtidig styrer mot en totalt sett økt miljøbelastning. Forslaget strider også i mot de mandaterte CEN-standarder som er utarbeidet som støtteverktøy for energimerkeordningen, og de tilsvarende norske standardene, ref NS 3031. Begrunnelsen for disse påstandene er at beregnet netto energibehov benyttes som styringsparameter og ikke primærenergi /vektet levert energi. Definisjonen på ”energiytelse” i direktivet er ”… den mengde energi som faktisk forbrukes elles beregnes forbrukt for å dekke de ulike behov knyttet til en standardisert bruk av bygningen.”

Konsekvensen av lovforslaget som vil videreføres i forskriften er at:

All energi behandles likt, uten hensyn til energitap eller utnyttelse av spillvarme. Et bygg som varmes med egen varmepumpe / solfanger defineres som energieffektivt, mens et bygg som varmes med fjernvarme basert på sol, bio, spillvarme, avfallsenergi eller biobrenselkjel vil bli definert som ikke energieffektivt.

Likverdig teknologi vil behandles helt ulikt avhengig av fysisk plassering. Levert el til varmepumpe oppgis i energiattesten dersom pumpen er installert i bygget, men dersom den står separat og forsyner flere bygninger, skal bare beregnet nettoenergi telle. Tilsvarende gjelder også for fjernkjøling vs egen el-drevet kjølemaskin.

Dette har vi tidligere påpekt og advart mot i høringssvar til teknisk forskrift for plan- og bygningsloven. Vi viser til § 8-24 i TEK, hvor de politiske målsetningene er klart fremhevet:

”Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av andre energiløsninger enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Plikten bortfaller dersom det kan dokumenteres at den fører til urimelig store kostnader over byggets livsløp”.

Ihht Lovforslagets § 5 C-5 skal det gjøres energivurdering av tekniske anlegg, rettet spesielt mot anlegg som benytter fossilt brensel. Pkt 4.2 sier riktignok at oppvarmingsløsninger vil også ha stor betydning for energibruken, og at det vil framgå av dokumentasjonen hvilken oppvarmingsløsning som er valgt, og om bygningen er tilknyttet fjernvarme, men denne informasjonen har liten verdi i og med at det fremheves i pkt. 4.3 at ”oppvarmingsløsningen vil få begrenset betydning for rangeringen.

Spørsmålet er hvorfor de energipolitiske signalene i TEK under Kommunaldepartementet er kortsluttet i overgangen til energimerkeordningen, som forvaltes av Energidepartementet.

Forslaget er formulert i tråd med OEDs uttalte hensikt med energimerkeordningen, som et informasjonstiltak til forbrukere om hvordan de kan redusere energibruken i bygget. Men for å motivere bygg og boligeiere til å gjennomføre energivurderinger og deretter tiltak for energieffektivisering, må lovforslag og forskrifter gi et positivt syn på ordningen som helhet. Forskriftene bør legge opp til at energimerkene angir hva som kan oppnås om tiltakene gjennomføres.

 

Primærenergi

Effektivisering av energibruk er i forslaget omdefinert til et spørsmål om inneklima, hvor departementet velger å se bort i fra energi tilført bygget (primærenergi).

 

Primærenergibegrepet innebærer et helhetssyn på energisystemet som inkluderer valg av energikilde og energitap fra produksjon til forbruk, i eller utenfor bygningen. Dette gir et fullstendig bilde av byggets utnyttelse av energiressursene, og øker kommuniserbarheten til energiattesten. Dersom ikke primærenergi eller vektet levert energi legges til grunn i ordningen, vil Norges elforbruk og el-effektbehov øke på bekostning av bl.annet fjernvarme og bioenergi. Dette strider i mot regjeringens og stortingets vedtatte målsetninger. Det strider også i mot hovedhensikten med etableringen av Enova, som bygger på disse målsetningene.

De effektiviseringstiltak som hittil har vært gjennomført, innebærer delvis at tapene flyttes fra bygget til andre deler av energisystemet. Offentlig statistikk vil da vise at energiforbruk pr kvm synker, men det gir et kunstig positivt bilde av virkeligheten. Ved å benytte primærenergi vil man få en sikrere analysemetode som gir et riktigere bilde av utviklingen.

Spørsmål om klimaeffekten er vår tids største miljøtrussel, og bør derfor finnes som informasjon i energiattesten, dvs en indikator for CO2 utslipp pr kvm for hele kjeden. Dette er viktig forbrukerinformasjon.

De øvrige EU-landene følger EU-direktivets anbefalinger og benytter primærenergi i utformingen av sine energimerkeordninger. De norske definisjonene bør følge de EU-mandaterte CEN-standarder, hvor Norge også deltar i utarbeidelsen av standardene, og hvor disse automatisk blir Norsk Standard (NS).


Energimerkeordningen bør benyttes som et hjelpemiddel til å styre mot energi- og miljømålene, dvs å fremme bygninger som gir mindre miljøpåvirkning. Myndighetene har nå muligheten til å lage et offensivt verktøy for å styre fremtidig energibruk i Norge. Den må utnyttes. Er det noen spesiell grunn til at Norge skal legge seg på en dårligere ordning enn resten av Europa?


Norsk Fjernvarme representerer de fleste fjernvarmeprodusentene i Norge, med anlegg/ prosjekter i nær 50 kommuner og alle fylker. I 2006 ble det produsert 3 TWh fjernvarme, hvorav 10 % av leveransen er basert på gass og olje som reservelast i systemet. Varmeproduksjon er et viktig bidrag til energibalansen, og fjernvarme er det mest energifleksible systemet, fordi det kan benytte ulike energikilder relatert til pris og geografiske forhold. Fjernvarme er miljøvennlig energiforsyning basert på fornybar energi som avfallsvarme, spillvarme fra industri, bioenergi, solvarme eller varmepumper


Ta gjerne kontakt med oss dersom det er behov for utdypning av spørsmål angående våre merknader til lovforslaget.


Mvh
Norsk Fjernvarme


Heidi Juhler
Daglig leder

MEDLEMS LOGG INN
KALENDER
22 - 24 mai