Solenergi lagret i fjell kan sikre holkefrie veger
10. april 2018
På en ny testbane i Östersund skal Trafikverket undersøke hvordan man best kan utnytte sol- og geoenergi for å unngå glatte veger. Vegen skal varmes av solenergi som lagres i fjellet. Statens Vegvesen, Chalmers og Jämtlands Gymnasium deltar også i prosjektet.
Testbanen er 120 meter lang og 3 meter bred. Under vegoverflaten på et 30 meter langt strekk ligger rør som leder en vannglykolblanding. På solrike sommerdager vil blandingen varmes opp. Den kan senere ledes ned i borrehull som så lagres i fjellet.

Når det er glatte veger om vinteren, skal styresystemet lede ut varm vannglykol fra fjell-lageret til rørene under vegoverflaten. På den måten skal holke forsvinne så vegen blir fremkommelig og sikker.  

Kjent teknologi - basert på fjernvarme
Teknologien med å varme veger og fortau ved hjelp av nedgravde vannledninger er langt fra ny, verken i Sverige eller i Norge. Men normalt er det spillvarme fra fjernvarmenettet som varmer opp vannet.  

På testbanen i Östersund er det i stedet solenergi som skal gi varmen. Om man får metoden til å fungere bra, er den miljøvennlig og kan benyttes på vegstrekk som befinner seg langt fra fjernvarmenettene.  

Ny Teknik beskrev Trafikverkets planer allerede i 2012, men det tok lengre tid enn ventet å realisere planene.
– Systemstudien pekte på behovet av tester. Vi kom fram til at vi må ha et anlegg utenfor vegsystemet, men det var ikke lett å finne en plass, sier Olof Stenlund, prosjektansvarlig i Trafikverket til Nyteknik.se.

Nå er testbanen ferdig bygget. At den havnet i Östersund skyldes at Trafikverket vil være sikker på at det blir en skikkelig  vinter hvert år. Testbanen ligger inntil Jämtlands Gymnasium, hvor bygg-elever har bidratt med å bygge anlegget.

Teknologien skal nå testes i to år. Primært vil Trafikverket prøve ut hvordan rørene i vegen skal plasseres så holkebekjempelsen blir så bra som mulig uten å risikere skader av tung trafikk eller vedlikehold.

Rørene er plassert i ulike lagre der flere kan kobles bort. Det gjør det mulig å simulere ulike konstruksjoner uten at vegen trenger å graves opp.

Styresystemet er et annet område som skal utforskes og utvikles i  testperioden. Systemet skal mates med måleverdier for vind og temperaturer fra Trafikverkets mast, luftfuktighet fra flyplassen på Frösön og værprognoser fra SMHI. Ut ifra disse verdiene skal systemet deretter ved behov lede ut vannglykol-blandingen i riktig mengde til vegen.

Kan bli aktuell på Fergefri E39
Håpet er at teknologien skal kunne benyttes i et par pilotprosjekter i vegnettet om to år.
Testbanen er bygget i samarbeid med Statens Vegvesen, Chalmers og Jämtlands gymnasieforbund.

– Statens Vegvesen planlegger å bygge Fergefri E39.  Da er det en mengde broer som skal bygges og direktoratet ser på slike muligheter for å unngå holke på broene, sier Olof Stenlund til Ny Teknik.se.

Trafikverkets testbane
Lengde: 120 meter.
Bredde: 3 meter.
Testavsnitt med rør: 30 meter (testavsnittet er belagt med betong, resten av strekningen finnes tilgjengelig for rørlegging med for eksempel asfaltering i fremover.  
Rørdybde: 3 centimeter fra vegoverflaten
Kostnad: Cirka fem millioner kroner.


Grafikk: Jonas Askergren
KALENDER