Klimaeffekten varierer - avhengig av type bioenergi
10. mars 2017

Pellets fra raskt voksende løvtrær på svenske åkrer har en avkjølende effekt på jordens temperatur, mens bruk av pellets fra grener og topper har motsatt effekt. Det viser en doktoravhandling ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Begge disse brenslene er imidlertid mye bedre for klimaet enn fossilt kull.

Biobrensel betraktes ofte som karbondioksidnøytrale i klimaregnskap, men klimanytten med ulike typer brensler kan variere betydelig.

Som et fornybart alternativ til fossile brensler har etterspørselen etter- og bruken av pellets økt betydelig. Klimanytten ved bruk av biobrensel har imidlertid blitt diskutert. Det skyldes blant annet at biomasse ofte ses på som klimanøytralt i klimaregnskap. Med dette menes at beregningene utgår fra at mengden karbondioksid som avgis ved forbrenning samtidig tas opp av ny vegetasjon.  Dermed overses klimapåvirkningen som karbondioksid fra biobrensel har i atmosfæren innen den bindes i ny biomasse.


Charlotta Porsö fra SLU har studert denne problemstillingen. I sitt doktorarbeid har hun benyttet en metode for utvikling av klimaeffekter over tid, og som hensyn-tar både fossile og biogene utslipp. Metoden har hun senere benyttet for å beregne klimaeffekter av ulike systemer for pellets-produksjon.  


Resultatene viser at produksjon og bruk av pellets fra rasktvoksende løvtrær (selje og poppel) som plantes på svensk jordbruksmark, gir en kjølende effekt på den globale middeltemperaturen, samtidig som et fornybart brensel produseres.

Pellets fra eukalyptus- planter som vokste på u-utnyttet mark i Mocambique viste seg også å ha en kjølende effekt på klimaet, i alle fall innledningsvis. Den kjølende effekten på temperaturen beror dels på at karbondioksid fra luften bindes inn i levende biomasse, dels på at karbonlagre i marken vokser.  


—Bruk av skogsavfall til pellets-produksjon fører til en globalt sett varmende temperatureffekt, ifølge beregningene. Samtidig har også dette systemet en betydelig mindre klimapåvirkning enn bruk av fossilt kull.  

Fra et klimaperspektiv er det dermed gunstig å erstatte fossilt kull med pellets fra alle de systemene jeg har undersøkt, sier Charlotta Porsö.

—Det brukes naturligvis energi for å produsere pellets, men man får ut 7–11 ganger mer energi i disse produksjonssystemene, legger hun til.


Den tidsdynamiske metoden for livssyklus-lanalysen som er utviklet i avhandlingen øker forståelsen av hvordan ulike bioenergisystemer påvirker klimaet, og kan også benyttes for andre produksjonskjeder, skriver SLU i en melding. 



KALENDER
27 - 28 november