Mener USA-nei til Paris-avtalen kan lede til Kina-nei
17. november 2016
Energiföretagens frokostseminarium ”Ny president – ny energipolitik” analyserte Anna-Carin Windahl, kommunikasjonsrådgiver og en av gründerne til «100% förnybart», om hvordan valget av Donald Trump kan påvirke både USAs og verdens klimapolitikk. Ifølge Windahl kan Kina si nei hvis USA sier nei til Paris-avtalen.
Anna-Carin Windahl mener at det er vanskelig å vite eksakt hvordan det globale klimaarbeidet kan påvirkes, dels da Trump har hatt en tendens til raskt å skifte oppfatning, dels på grunn av USAs komplekse politiske system:

– I valgkampen har Trump fokusert på jobben. Han har valgt å snakke til velgerne i de såkalte  "fly over”-statene, som mistet sine jobber som følge av økonomisk krise og globalisering.

På energiområdet har han blant annet lovet å utnytte alle nasjonale energikilder for å sikre energileveransene.  Han har også sagt at han vil stoppe forbudet mot nye kullgruver, rive i stykker Paris-avtalen og stoppe bidrag til FNs globale klimaprogram.
Verden spør seg nå hvordan USA, som de siste årene har vært pådrivere i klimaspørsmål og blant annet skrevet under Paris-avtalen, kan påvirke verdens klimaarbeid. Ikke minst med tanke på COP22 som nå pågår i Marrakech.

– Republikanerne prøver nå å roe alle skeptikere med å betone vent og se - at alt vil ordne seg, men samtidig er ansettelsene som nå skjer i hans ”transition team” urovekkende, der man både finner kjente klimafornektere og ledere av oljeselskaper.
Så spørsmålet er hva kan han gjøre i løpet av fire år som president?

– Å gå ut av Paris-avtalen er både tidkrevende og komplisert, men det er ikke noe som hindrer USA i å droppe å levere det de har forpliktet seg til.  Noe annet som uroer er hvordan Kina vil reagere.
De har tidligere vært tydelige på at deres forpliktelser er basert på at  USA også bidrar.

På den andre siden er fornybar energi «big business» også i republikanske delstater som Texas, mange andre land er med og driver utviklingen, og fossile brensler får stadig større problemer med å konkurrere.

Markus Wråke, direktør i Energiforsk og selv tidligere aktiv som forsker, bla  i IEA, International Energy Agency, reflekterte over Anna-Carins analyse og delte sine tanker:

—Jeg er enig i at det kan se dystert ut, men tror også at det finnes en del lysglimt: USA har føderale skattelettelser for fornybart – dette virker vanskelig å ta bort og systemet skal først fjernes i 2020.
Dessuten har tre firedeler av delstatene regelverk som støtter fornybart. Så jeg tror at mye av det daglige arbeidet vil tikke og gå de kommende fire årene.  Det er kanskje deretter at det blir mer vanskelig, sa han.

Markus Wråke betonte imidlertid også den viktige signaleffekten som den amerikanske klimapolitikken innebærer:
– Globalt sett ser jeg en risiko i at den optimismen som COP21 og Paris-avtalen har bidratt med, nå er i fare. En viktig del i dette er som Anna-Carin understrekte, hva Kina nå gjør.  

Anna-Carin avsluttet med å betone hvor akutt klimaspørsmålene er og hva vi ikke kan koste på oss i fire Trump-år. Samtidig finnes det håp. 110 land har allerede skrevet under på Paris-avtalen, og på fredag  avsluttes COP22 i Marrakech der fokus ligger på å gå fra ord til handling.  Det gjenstår å se om USAs neste president er med på framtidstoget, eller om han velger å stå igjen på perrongen.
Les Anna-Carin Windahls analyse her.
 
 
KALENDER
22 - 24 mai