Obligatorisk energimerking fra 1. juli
16. desember 2009

Obligatorisk energimerking av bygninger er utsatt til 1. juli etter at byggebransjen har protestert overfor Olje- og energidepartementet. Egentlig skulle merkingen ha startet fra nyttår.

Det er olje- og energiminister Terje Riis-Johansen som har slått på bremsene.
– Dette er en omfattende ordning med til dels kompliserte elementer som kan ha konsekvenser for verdivurderingen av bygg. Etter at systemet er blitt utarbeidet har det kommet opp nye momenter som jeg mener det er viktig å ta hensyn til. Etter en samlet vurdering har jeg kommet fram til at det er hensiktsmessig med en myk innfasing av energimerkeordningen. Fra 1. juli 2010 vil det bli obligatorisk å merke bygninger ved salg, utleie eller oppføring. Verktøyet for energimerking blir tilgjengelig fra 1. januar 2010, men det vil bli ytterligere kvalitetssikret og videreutviklet, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i en pressemelding.

Det som trolig har skapt kraftig politisk hodepine er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har lagt opp til en ordning som gir hus som varmes opp med biobrensel og fjernvarme, dårligere karakter enn fyring med elektrisk drevet luft til luft varmepumpe. Det skjer selv om myndighetene ønsker at vi skal bruke mer biobrensel og mindre elektrisk energi i norske bygg. (Aftenposten)

Her er noen av de viktigste punktene i forskriften:
Karakterskalaen
Energimerkeskalaen blir den samme som den NVE la frem som midlertidig i november. Det vil si at et C-bygg tilsvarer en bygning hvis beregnet levert energi pr. m2 tilfredsstiller de nyeste byggeforskriftene. Her er kravet 158 kWh/m2 for småhus, og 168 kWh/m2 for kontorbygg.

Karakter B eller bedre gis til lavenergibygninger og passivhus som følger strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene.

For å få karakter A må det være gjennomført tetthetskontroll av bygningen. For å oppnå A kan ikke et småhus ha beregnet levert energi over 79 kWh/m2, og et kontorbygg kan ikke overstige 84 kWh/m2.

Overgangsordning
Når forskriften er offentlig under tre uker før ikrafttredelse, ser NVE det som nødvendig å gi en overgangsordning både for nye boliger, yrkesbygg, næringsbygg og tekniske anlegg får overgangsordning. Nye boliger og bygninger får en overgangsperiode på seks måneder fra nyttår før energiattest kreves ved salg og utleie.

I forskriften brukes yrkesbygg som et fellesbegrep for alle næringsbygg inkludert skoler, hoteller og sykehus. Alle slike bygg med oppvarmet areal over 1000 m2 får en overgangsperiode på to år.

NVE mener det ikke vil være mulig å gjennomføre energivurderingen tidligere fordi man først må sikre tilgang til personell som oppfyller kompetansekravene.

Kompetansekrav
For energimerking av yrkesbygg kreves bygningsteknisk- og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg. Det er også kravene for energivurdering av tekniske anlegg i form av varmeanlegg og klimaanlegg.

For å energivurdere kjelanlegg med kapasitet til å dekke et bruksareal på minst 2000 m2, trengs fyringsteknisk kompetanse og relevant yrkeserfaring.

For energimerking av nye boliger kreves fagopplæring som tilsvarer kravene til ansvarlig prosjekterende i GOF (forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett).

For eksisterende boliger kan eieren selv gjennomføre energimerkingen.

Beregningsmetode
Energiattesten skal beregnes etter beregningsmetodene i NS 3031, Beregning av bygningers ytelse, og bygningenes energitilstand vurderes etter levert energi. Det vil si summen av energi som blir levert til å dekke bygningens samlede energibehov, inkludert systemtap.

Det er valgfritt hvilket beregningssystem som benyttes, så sant beregninger gjøres i samsvar med overnevnte standard og kan overføres til NVEs energimerkesystem.

Kirker og småhytter unntas
Leiligheter, hytter og andre selvstendige boligenheter og bygninger med bruksareal under 50 m2, trenger ikke energiattest.

Også eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål unntas fra plikten til å ha energiattest. Det samme gjør vernede bygninger, museumsbygninger og andre bygninger av kulturhistorisk verdi, og driftsbygninger i landbruket.

Industrianlegg og verksteder der energibruken er avhengig av den akutelle prosessen, og selvstendige enheter i yrkesbygg der flere enheter har felles varmeanlegg, unntas også.

Bygg som selges for å rives, trenger naturlig nok ikke en attest for en bygningsmasse som vil forsvinne ved salg.
 



KALENDER
17. oktober