Het debatt om nye energiregler
18. februar 2015
Mens Norsk Varmepumpeforening varsler katastrofe og Boligprodusentene klager på kostnader til isolering av nybygg, er energibransjen og miljøbevegelsen positive til Regjeringens nye forslag til energikrav i byggteknisk forskrift.
Forslaget og høringsnotatet ble sendt ut mandag fra Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), med høringsfrist til 18. mai.

– De nye kravene skal gjøre det mulig for nye boliger å bli 26 prosent mer energieffektive sammenlignet med dagens krav, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til NRK Hordaland.
– Det har vært en stor utvikling i miljøvennlige og energieffektive bygg de siste årene. Forslag til nye energikrav ligger på passivhusnivå. Det betyr energieffektive bygg som holder på varmen og bruker effektiv teknologi, fastslår Sanner.
 
Roser valg av grensesnitt
Både Norsk Fjernvarme og Energi Norge, som begge organiserer energiprodusenter innen kraft og varme over hele landet, er positive til hovedgrepene i forslaget.
– Det er gledelig å se at DIBK ønsker å videreføre energikravene i den eksisterende byggeforskriften som er basert på netto energi, slik Energi Norge har tatt til orde for, sier næringspolitisk rådgiver Guro Bøe Wensaas i Energi Norge

Også Norsk Fjernvarme er fornøyd med at deres argumenter om netto-grensesnitt er blitt hørt.
– Netto energibehov som grensesnitt  sørger for at tyngdepunktet i forskriften legges på byggets beskaffenhet, ikke hvor den fornybare eller CO2-nøytrale energien kommer fra, sier kommunikasjonssjef  Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme.

Mellvang-Berg er i tillegg fornøyd med forslag om et forbud mot fossile varmeløsninger i bygg, og at forslaget har krav til full energifleksibel oppvarmingsløsning for store bygg. I motsetning til Wensaas, er han derimot skeptisk til at forslaget ikke legger noen begrensninger på bruk av direktevirkende el.

– Vi kunne ønsket at forslaget var enda tydeligere på den positive betydningen ved å utstyre store bygg med alternativ effekt. Med utsikter til lav strømpris, ser vi dessuten at alternativ forsyning i bygg under 1000 kvadratmeter vil slite.  Arealkravet vil kunne føre til tilpasninger i markedet for å bygge mindre boligblokker. Konsekvensene på lengre sikt er derfor svært uklare, sier Mellvang-Berg.
 
­- Katastrofe for varmepumper
Daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening er på sin side klar på hva konsekvensene av forslaget kan bli for varmepumpebransjen.
– Dersom teksten i høringsforslaget til ny TEK blir stående, vil det kunne være en katastrofe for varmepumpebransjen, sier Hagemoen til VVS-aktuelt.

Det samme mener Vidar Havellen, energiteknisk rådgiver i Norconsult.
– Dette vil på sikt bli en katastrofe for kulde- og varmepumpebransjen. Med disse kravene vil det ikke være behov for noe annet enn elkjel eller panelovner, sier han til Norsk VVS.
– Forslaget sier heller ikke noe om krav til tilrettelegging for andre energikilder i fremtiden. Hvis det ikke settes av plass for varmepumper eller biokjel, vil kostnadene for å etterinstallere dette bli svært høye, tilføyer han.

Hagmoen mener det er bra at kravene skjerpes til bygningskropp og at det står "mye positiv prosa" i høringsutkastet.
– Men faren er at boligutviklere nå kommer til å velge de billigste, elektriske oppvarmingsløsningene, med panelovner istedenfor varmepumper, sier Hagemoen som frykter at verdifull kompetanse og innovative varmepumpemiljøer vil kunne forsvinne, dersom forslagene til nye energikrav blir gjeldende.
 
Klager på kostnader
Boligprodusentene mener på sin side at de nye kravene til bedre bygningskropp vil være kostnadsdrivende.
– Vi tror merkostnadene vil være langt over satsene departementet viser til. De nye kravene vil føre til dyrere materialer og langt flere timer til tetting av byggene, sier daglig leder Per Jæger  i Boligprodusentenes forening til Teknisk Ukeblad.
Jæger er heller ikke enig i departementets logikk i at boligpris kan veies opp med lavere strømutgifter:
– Strømregningen blir jo ikke så veldig mye lavere. Vi skal fortsatt ha varmtvann, lage mat, vaske tøy og bruke lys, sier han.

Statssekretær Per Willy Amundsen (Frp) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ikke enig i at kostnadene vil gå i været.
– Mer energieffektive boliger kan gi lavere energiutgifter, bedre bokomfort og bedre kvalitet for de som skal bruke boligen, sier han og legger til at de nye reglene vil gi noe økte investeringskostnader på kort sikt, men reduserte kostnader over tid som følge av økt volum av mer energieffektive løsninger.
 
Zero roser Sanner
Guro Nereng, fagansvarlig for Bygg i miljøstiftelsen ZERO, roser på sin side Sanner og Amundsen for forslaget
– Nå gjør Sanner hjemmene våre til en del av klimadugnaden. Med disse kravene får vi bedre, og mer klimavennlige nybygg i Norge. Folk flest får bedre, smartere hus det er godt å bo i, sier  Nereng i en kommentar på Zeros hjemmeside

Hun peker på at en stor klimaeffekt hentes ved at energieffektivisering frigjør energi til å kutte utslipp i andre sektorer.
 – Regjeringen har beregnet at disse kravene vil føre til 1,2 TWh frigjort energi hvert år fra 2020. Hvis vi tenker oss at alt dette brukes på elbiler så kan det forsyne 400.000 elbiler, som gir utslippsreduksjon på 1 mill. tonn. Betydelige utslippskutt, sier Nereng  
 


Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har sendt departementets forslag til nye energikrav for bygg ut på høring. Debatten er allerede i full gang. (Foto: Johnny Syversen)
KALENDER
27 - 28 november