Spillvarme tilsvarende 90 GWh skal årlig slippes rett til himmels. Mengden tilsvarer all den energiproduksjonen som gjøres ved forbrenningsanlegget på Forus, skriver Solabladet.
Et lite kraftverk
For å omgjøre gass til LNG skal Lyse bruke strøm fra det ordinære strømnettet til nedkjøling og drift av anlegget. For å produsere 300 000 tonn LNG kreves det strøm i størrelsen 107 GWh i året. Det tilsvarer strømforbruket til 5350 boliger. Totalt i Sola er det ca 7000 boliger.
I denne nedkjølingsprosessen oppstår det store mengder spillvarme som Lyse ikke har noen utnyttelsesplaner for. Det slippes ut som varm luft. Varme er energi, og spillvarmetapet i produksjonen beregnes til å være 90 GWh i året.
Det igjen tilsvarer all energiproduksjonen fra forbrenningsanlegget på Forus som forsyner fjernvarmeanlegget, blant annet på Skadberg, med varmt vann.
– Mest miljøvennlig
– Beslutningen om å bygge et anlegg med avkjøling til luft, ble tatt allerede i 2006. Den energien er så godt som umulig å fange for videre nyttegjøring. Alternativet ville vært å bruke avkjøling med sjøvann. Det varme vannet er lettere gjenbrukbart i et fjernvarmeanlegg, men vi snakker om enorme mengder vann; omlag 2000 kubikkmeter vann i timen. Det er 200 millioner liter, sier miljø- og myndighetskoordinator i Lyse Infra
Asbjørn Folvik til Solabladet og fortsetter:
Et lite kraftverk
For å omgjøre gass til LNG skal Lyse bruke strøm fra det ordinære strømnettet til nedkjøling og drift av anlegget. For å produsere 300 000 tonn LNG kreves det strøm i størrelsen 107 GWh i året. Det tilsvarer strømforbruket til 5350 boliger. Totalt i Sola er det ca 7000 boliger.
I denne nedkjølingsprosessen oppstår det store mengder spillvarme som Lyse ikke har noen utnyttelsesplaner for. Det slippes ut som varm luft. Varme er energi, og spillvarmetapet i produksjonen beregnes til å være 90 GWh i året.
Det igjen tilsvarer all energiproduksjonen fra forbrenningsanlegget på Forus som forsyner fjernvarmeanlegget, blant annet på Skadberg, med varmt vann.
– Mest miljøvennlig
– Beslutningen om å bygge et anlegg med avkjøling til luft, ble tatt allerede i 2006. Den energien er så godt som umulig å fange for videre nyttegjøring. Alternativet ville vært å bruke avkjøling med sjøvann. Det varme vannet er lettere gjenbrukbart i et fjernvarmeanlegg, men vi snakker om enorme mengder vann; omlag 2000 kubikkmeter vann i timen. Det er 200 millioner liter, sier miljø- og myndighetskoordinator i Lyse Infra
Asbjørn Folvik til Solabladet og fortsetter:
– Et fjernvarmesystem er en lukket krets, og kan ikke ta imot en slik kontinuerlig vannproduksjon. Vannet ville hatt en temperatur på 20 grader, og således vært lite egnet for direkte bruk i et fjernvarmesystem. Løsningen blir da å slippe kjølevannet ut i sjøen. Det er mindre miljøvennlig enn å sende varmen ut i luften, forklarer Asbjørn Folvik, Spillvarmetapet til tross; Folvik sier at Lyse bygger det mest miljøvennlige LNG-anlegget i verden.
– Hvordan forklarer du det?
– Vannavkjøling med påfølgende utslipp til sjøen, er det som vanligvis brukes i LNG-anlegg. Her i Risavika måtte vi i så fall lagt rør langt ut, til 60 meters dyp, for å hente godt nok kjølevann for å unngå groing. Vi måtte også trolig tilsatt kjemikaler. Det ville gitt miljøutslipp til sjøen.
– Men hvis dere hadde gjenbrukt det varme vannet ville vel anlegget blitt enda mer miljøvennlig?
– Energimessig ville det vært det beste, men siden vannkjølte anlegg kontinuerlig produserer store mengder vann med lav temperatur, er det ikke realistisk å tenke seg en videre utnyttelse av vannet. Løsningen ble skrinlagt for lenge siden, sier Folvik.
Varmt vann som vare
– Vannavkjøling er det vanligste, og dette har vi vurdert. Vi mener at ekstrakostnadene for å bygge ut anlegget med vannavkjøling ville blitt så høy at ingen ville kjøpe dette vannet. Vi er kjent med at Jan Ruud i VindPro AS har ytret ønske om bruke varmt vann fra vårt anlegg, men jeg tror ikke hans prosjekt heller vil kunne gjøres lønnsomt med de utbyggingskostnadene dette vil kreve, sier Folvik.
Han mener at vannmengdene uansett vil bli for uhåndterbart.
– Et vannkjølt anlegg vil ha kjemikaleutslipp til sjø. Tilsetting av kjemikalier må gjøres for å unngå tilgroing av sjøvannsystemene.
Lokalt fjernvarmeanlegg
Nå finnes det allerede vannrør i Risavika som brukes til fjernvarme.
Selskapene som etablerer seg i havneområdet får tilbud om å bruke varmt vann til oppvarming av kontorbrygg, og turbinfirmaet Opra bruker fjernvarme i sin produksjon.
– Det er et godt utbygd fjernvarmesystem som i dag fyres med gass. Vi kunne selvsagt fyllt rørene med varmt vann fra LNG-anlegget, men det ville bare kunne bruke en brøkdel av alt det varme vannet vi ville produsert totalt. Det er med andre ord i praksis ikke mulig å få avsetning for å smye varmt vann. Resten ville blitt dumpet i sjøen. Problemet med fjernvarme er at det ikke kan fraktes over lange avstander og vannet kan ikke «pakkes ned» og fraktes slik som vi gjør med gass. Vann taper varmen underveis, sier Folvik.
Oppfordrer til ENØK
– Dere i Lyse oppfordrer oss strømforbrukere til å slå av lyset på do og å senke innetemperaturen for å spare på strømmen. Er det ikke litt pinlig at dere selv «fyrer for kråkene» tilsvarende et helt lite kraftverk?
– Vårt budskap til folk og til næringslivet om å tenke energiøkonomiserende (ENØK) står like sterkt. Vi bygger nå er miljøvennlig anlegg med svært lave utslipp. Den varme luften vi slipper ut, gjør ingen skade på miljøet. Ja, du kan si at vi fyrer for kråkene, men per i dag lar dette seg ikke løse annerledes. Tekniske beslutninger er fattet og toget er rett og slett gått, sier Asbjørn Folvik.
– Hvordan forklarer du det?
– Vannavkjøling med påfølgende utslipp til sjøen, er det som vanligvis brukes i LNG-anlegg. Her i Risavika måtte vi i så fall lagt rør langt ut, til 60 meters dyp, for å hente godt nok kjølevann for å unngå groing. Vi måtte også trolig tilsatt kjemikaler. Det ville gitt miljøutslipp til sjøen.
– Men hvis dere hadde gjenbrukt det varme vannet ville vel anlegget blitt enda mer miljøvennlig?
– Energimessig ville det vært det beste, men siden vannkjølte anlegg kontinuerlig produserer store mengder vann med lav temperatur, er det ikke realistisk å tenke seg en videre utnyttelse av vannet. Løsningen ble skrinlagt for lenge siden, sier Folvik.
Varmt vann som vare
– Vannavkjøling er det vanligste, og dette har vi vurdert. Vi mener at ekstrakostnadene for å bygge ut anlegget med vannavkjøling ville blitt så høy at ingen ville kjøpe dette vannet. Vi er kjent med at Jan Ruud i VindPro AS har ytret ønske om bruke varmt vann fra vårt anlegg, men jeg tror ikke hans prosjekt heller vil kunne gjøres lønnsomt med de utbyggingskostnadene dette vil kreve, sier Folvik.
Han mener at vannmengdene uansett vil bli for uhåndterbart.
– Et vannkjølt anlegg vil ha kjemikaleutslipp til sjø. Tilsetting av kjemikalier må gjøres for å unngå tilgroing av sjøvannsystemene.
Lokalt fjernvarmeanlegg
Nå finnes det allerede vannrør i Risavika som brukes til fjernvarme.
Selskapene som etablerer seg i havneområdet får tilbud om å bruke varmt vann til oppvarming av kontorbrygg, og turbinfirmaet Opra bruker fjernvarme i sin produksjon.
– Det er et godt utbygd fjernvarmesystem som i dag fyres med gass. Vi kunne selvsagt fyllt rørene med varmt vann fra LNG-anlegget, men det ville bare kunne bruke en brøkdel av alt det varme vannet vi ville produsert totalt. Det er med andre ord i praksis ikke mulig å få avsetning for å smye varmt vann. Resten ville blitt dumpet i sjøen. Problemet med fjernvarme er at det ikke kan fraktes over lange avstander og vannet kan ikke «pakkes ned» og fraktes slik som vi gjør med gass. Vann taper varmen underveis, sier Folvik.
Oppfordrer til ENØK
– Dere i Lyse oppfordrer oss strømforbrukere til å slå av lyset på do og å senke innetemperaturen for å spare på strømmen. Er det ikke litt pinlig at dere selv «fyrer for kråkene» tilsvarende et helt lite kraftverk?
– Vårt budskap til folk og til næringslivet om å tenke energiøkonomiserende (ENØK) står like sterkt. Vi bygger nå er miljøvennlig anlegg med svært lave utslipp. Den varme luften vi slipper ut, gjør ingen skade på miljøet. Ja, du kan si at vi fyrer for kråkene, men per i dag lar dette seg ikke løse annerledes. Tekniske beslutninger er fattet og toget er rett og slett gått, sier Asbjørn Folvik.