FJERNVARME ER GOD SAMFUNNSØKONOMI
Den viktigste oppgaven i energipolitikken er å ivareta forsyningssikkerheten. Forsyningssikkerhet handler om energiforsyningens evne til å dekke forbrukernes etterspørsel etter energi uten vesentlige avbrudd eller begrensninger. Energipolitikken skal altså sikre at det til enhver tid er nok energi til å dekke samfunnets grunnleggende behov, også når enkraftledning kuttes over av et tre som blåser overende. Dette forutsetter gode reserveløsninger. Forsyningssikkerhet handler om å ha nok energi, samt en tilstrekkelig reserve hvis noe går galt.

Fjernvarmesystemene bidrar betydelig til forsyningssikkerheten i Norge; for det første ved å tilby kunder med et samlet forbruk på nær 5 milliarder kilowattimer en stabil og robust oppvarming.  (Stabil fordi fjernvarmesystemene er energifleksible og har flere energikilder de kan spille på, hvis en av energikildene svikter. Robust fordi fjernvarmesystemene er en infrastruktur under bakken, og ikke er så utsatt for vær og vind som kraftsystemet).

For det andre bidrar fjernvarmesystemene med effektreserve til kraftsystemet. Dette betyr at når etterspørselen etter energi er på det høyeste, ofte på svært kalde dager om vinteren, på tider av døgnet da alle etterspør mer energi samtidig (for eksempel om morgenen, når alle dusjer, skrur opp innetemperaturen og setter på lys og kaffetraktere), kutter fjernvarmesystemene ut all egen elektrisitetsbruk, og øker bruken av andre energikilder. På denne måten avlaster fjernvarmesystemene kraftnettet, slik at det slipper å transportere mer strøm enn nødvendig.

Et annet bidrag fjernvarmen kan gi til bedre forsyningssikkerhet er ved å tilby fleksibilitet til kraftnettet på systemnivå. Når Europa fremover skal fase ut termisk kraftproduksjon og fase inn fornybar kraftproduksjon, kommer andelen uregulerbar kraft i systemet til å øke. Uregulerbar kraft er vindkraft, solkraft og mindre vannkraft, som varierer med vær og vind, og ikke kan skrus av og på i takt med etterspørselen. Med større andel uregulert kraft i systemet øker behovet for fleksibilitet. For å levere nok fleksibilitet til fremtidens fornybar kraftsystem, må det satses på å bygge opp flere kilder til fleksibilitet: Fjernvarme, lokale varmesentraler, utkoblbart forbruk og smarte styringssystemer må virke sammen for å veie opp for utviklingen innen kraftproduksjonen.

I følge den norske offentlige utredningen om fremtidens energiforsyning fra 2012: ("NOU 2012: 9: Energiutredningen -verdiskapning, forsyningssikkerhet og miljø") blir fjernvarmesystemer en helt sentral kilde til fremtidig forsyningssikkerhet i Norden:

"Med dagens teknologi er det først og fremst varmesentraler som kan bidra med forbruksfleksibilitet i større skala i Norden. Slike sentraler kan i langt større grad enn i dag bruke strøm i perioder med overskudd av kraft og bruke andre energibærere, som biobrensel, ellers.".

Kilde: NOU 2012:9, side 108

 Fjernvarmens betydning for forsyningssikkerheten i byene
Energiutvalget trekker frem fjernvarme som et virkemiddel for å gjøre kraftforsyningen mer robust i fremtiden. Allerede i dag er fjernvarme en viktig brikke i norsk forsyningssikkerhet. I dag er det fjernvarme i 90 % av alle store norske byer, og i 60 % av alle norske byer.

Vinteren 2010/2011 kan brukes til å illustrere fjernvarmens betydning for forsyningssikkerheten i byene. Denne vinteren dekket fjernvarmeanleggene til Hafslund i Oslo 30 % av effektbehovet i byen. I Trondheim dekket fjernvarmeanlegget til Statkraft 40 % av effektbehovet. Dette betyr at disse to anleggene avlastet kraftsystemet med 30 og 40 % av den totale etterspørselen etter energi i de timene med størst etterspørsel.

Sintef har gjort en case-studie av fjernvarmens betydning for effektoppdekningen lokalt som konkluderer med at uten fjernvarmedekning i bestemte byer og tettsteder vil det oppstå en svært negativ forsyningssituasjon. Helt konkret viser studien at risikoen for rasjonering øker kraftig dersom fjernvarmen ikke videreføres som grunnlast i systemet, se figuren under:

Figur 4:Gjennomsnittlig årlig rasjonering til Østlandsområdet i 2030, basert på ulike case.

Figuren over ser på ulike scenarier for Østlandsområdet i 2030. Den grønne søylen viser graden av rasjonering i området i en fremtid uten fjernvarme.  Den grønne søylen viser graden av rasjonering i en fremtid med mye fjernvarme. Som figuren viser, beregner SINTEF at det på Østlandsområdet ville blitt rasjonering av 25 GWh (25 millioner kilowattimer), over en sammenhengende periode på 7 uker om våren.

Figuren taler for seg: Fjernvarme leverer et betydelig bidrag til forsyningssikkerheten i byene. Uten fjernvarme øker risikoen for rasjonering, strømkriser og ustabil forsyning.

Rasjonering eller forsyningsbrist er svært kostbart for et samfunn. Derfor er investeringer i fjernvarmesystemer med høy dekningsgrad i byene svært god samfunnsøkonomi. 
 
KALENDER
17. oktober